Det ble aldri et politisk gjennombrudd, men det ble et prosjekt som ga stemme til en stille smerte som rammer så mange. Nå deler Else Kåss Furuseth et rått og dypt personlig innlegg om veien videre for Ensomhetspartiet – og ordene hennes rører et helt land.
Hun innleder oppdateringen med en varm, men tung hilsen: «Kjære medlem. Kjære alle sammen. En oppdatering herfra». Allerede i de første linjene kjenner man vekten av det som kommer. I innlegget beskriver hun hvordan partiet har gjennomført en nådeløs evaluering etter valget.
«Alle partier er (for lengst) i gang med å evaluere årets valgresultat, og Ensomhetspartiet er intet unntak. Vår evaluering er kort og så brutal at det gjør vondt å dele oppsummeringen – men her kommer den», skriver hun.
Så lander den setningen som tar pusten fra mange:
«Det var flere som døde i selvmord i fjor, enn det var mennesker som stemte på Ensomhetspartiet i år.»
Det er knusende ord, og Else skjuler ikke smerten ved å skrive dem. Hun fortsetter: «Valgresultatet tar vi til etterretning. Det er harde fakta, men de er til å leve med. De høye tallene i den norske selvmordsstatistikken derimot – de kan vi ikke akseptere.»
Gjennom hele teksten veves sårbarhet og styrke sammen som en tråd. Hun anerkjenner nederlaget, men løfter samtidig frem grunnen til at partiet ble født: For å løfte psykisk helse og selvmordsforebygging inn i den politiske debatten.
«Vi vant ikke kampen om oppmerksomheten rundt psykisk helse, som var det primære målet med å starte et politisk parti. Vi klarte ikke å sette selvmord på det politiske sakskartet», innrømmer hun, og påpeker at medieoppmerksomheten ofte handlet mer om oppstartens drama enn selve kjernen i saken.
Else reflekterer også brutalt ærlig over egne forventninger og feiltrinn:
«I min naivitet trodde jeg at det å opprette et saksparti ville bidra til å ta ensomhetstematikken på alvor, og at det kunne trigge et større tverrpolitisk samarbeid. Bakgrunnen var enkel i mitt hode: Selvmordsforebygging er en sak å samles om.»
Men realiteten slo annerledes ut. Nå foreslår styret i Ensomhetspartiet å legge ned partiet.
«Såpass feil kunne jeg ta. Og som en konsekvens av valgresultatet – både i form av manglende oppslutning og i form av manglende oppmerksomhet om saken i valgkampen – har styret i Ensomhetspartiet foreslått avvikling av partiet», skriver hun.
Beslutningen er basert på en grundig vurdering av partiets faktiske gjennomslag:
«Jeg har derfor sendt innkalling til ekstraordinært årsmøte, der det vil bli lagt frem forslag om å legge ned Ensomhetspartiet som politisk parti.»
Selv om budskapet er tungt å bære, skinner håpet gjennom.
«Det er med tungt hjerte vi foreslår å legge ned partiet. Samtidig er jeg overbevist om at dette er det rette valget. For selv om planen nå er å avvikle partiet, vil arbeidet med å få satt temaet på agendaen fortsette for fullt. Saken er det aller viktigste.»
Hun griper sjansen til å rette en varm takk til alle som har stått ved siden av henne – de som har deltatt i valgkampen, stekt vafler, delt egne historier og kjempet mot utenforskap.
«Jeg vet at dette er skuffende for mange som har lagt ned tid, engasjement og håp i arbeidet vårt, og jeg deler den følelsen. Og jeg vil gi en grenseløs takk til ALLE som har stemt, diskutert, stekt vafler og kjempet for å skape et samfunn hvor færre mennesker føler på utenforskap.»
Hun understreker at selv om partiet forsvinner, overlever formålet.
«Å starte Ensomhetspartiet var et middel for å nå målet om å redusere antall selvmord. Nå skal jeg overlate til de proffe politikerne å ta i bruk alle virkemidlene de rår over i kampen mot statistikken.»
Til slutt rundet hun av med en oppfordring som går rett i hjertet:
«Jeg vil takke hver og en av dere for engasjementet, og jeg håper dere blir med videre, for kampen mot utenforskap er langt fra over. Sammen er vi mindre alene – og la oss støtte frivilligheten, kulturen, organisasjonene, lavterskeltilbudene og politikerne i kampen mot ensomhet.»
