Kristian Niklas Johansson hadde funnet roen i det enkle livet på Valdres, milevis unna byens kjas og mas og de endeløse datingappene. Her deler han dager med trofaste polarhunder, innrammet av vill natur og en dyrebare stillhet – mens kjærlighetslivet har havnet langt nede på prioriteringslisten. Men skjebnen snudde brått da øynene hans falt på en liten annonse i lokalavisen.

TV 2 lette etter bønder til «Jakten på kjærligheten», og Kristian tenkte: Hvorfor ikke? Han sendte inn en søknad på impuls, mest for spenningens skyld. Det var ingen stor plan, og han trodde neppe at det ville bli noe av det. Likevel: Plutselig sto han der, som en av sesongens utvalgte, klar til å åpne både låveporten og hjertedøren. Det røper han blant annet i et eksklusivt intervju med Klikk.

– Jeg har vært alene i fem år, og testet alt fra apper til tilfeldige møter. Men her oppe i Valdres? Det skjer ikke mye på den fronten. Så dette føltes som et frisk pust – noe helt annerledes.

Da de fire frierne ankom gården, slo det ham som et lyn: Dette ville bli en emosjonell berg-og-dalbane langt utover det han hadde sett for seg. Nervøsiteten før speed-daten hing i luften, og med fire damer på plass ble det umulig å holde hodet kjølig.

– Å date flere på én gang? Det har jeg aldri gjort før. Jeg er typen som tar én potet av gangen – dette var totalt ukjent territorium, innrømmer han med et smil.

For Kristian handlet det hele om ærlighet fra start. Han nektet å spille en rolle, selv når sannheten stakk. Den tøffeste stunden kom da han måtte si farvel til Emily og sende henne hjem.

– Hun er et fantastisk menneske, og det rev i meg å se smerten hennes. Det er en følelse jeg bærer med meg, lenge etter at kameraene slukket.

Han forklarer at han aldri ville mate noen med falske løfter, og at han kjempet for åpenhet – selv når hjertet dro i flere retninger. Til Klikk avslører han at Monica og Kristine begge traff ham hardt, noe som gjorde beslutningene til en ekte prøvelse.

– Jeg ville ikke at de skulle føle seg som et nummer to, så jeg sa det rett ut – selv om det var pinlig og vondt.
Et klokt råd fra programleder Jan Thomas traff spikeren på hodet:

– «Ikke hold tilbake i begynnelsen, for tiden er knapp», sa han. Jeg ville først styre det hele selv, men innså fort at han hadde rett. Jeg måtte slippe taket og bare la følelsene flyte.

Kristian maler prosessen som en blanding av smerte og skjønnhet. Å barne sårbarheten foran kameraet er ingen bagatell, men han står ved valget uten anger.

– Det er jo litt tabu for gutter å vise så mye hjerte, men jeg er stolt over å gjøre det. Før stappet jeg alt ned i deg – nå ser jeg at det bare gjør meg svakere å holde det inne.

Selv om slutten fortsatt er uskreven, er han dypt takknemlig for reisen. Det handler ikke bare om å jakte på kjærlighet – det handler om å oppdage hvem man egentlig er.

– Jeg hadde null anelse om hvor intenst det skulle bli. Å leve det, i stedet for å se på det fra sofaen? Det er en historie jeg aldri glemmer.